Ordliste

Ordliste

Abdominoperineal eksisjon av rektum (APER/APR)
Et kirurgisk inngrep som omfatter eksisjon av endetarmen og endetarmsåpningen, der perineum (mellomkjøttet) lukkes, så det utføres en permanent kolostomi. Utføres normalt for svært lav rektalkreft/analkreft.

Abscess (byll)
Ansamling av materie (puss) i et hulrom. For eksempel en divertikkel eller anastomotisk abscess. Symptomene omfatter smerte og feber pga. infeksjon.

Absorpsjon (opptak)
Fordøyde næringsstoffer og væske tas opp via fordøyelsessystemet og inn i blodet. Sykdom eller operasjon kan redusere kroppens evne til å ta opp næringsstoffer og væske.

Tilbehørsprodukter
Tilbehørsprodukter brukes til stomiregulering og omfatter elementer som belter, konvekse innlegg, posetrekk, poselukkemekanismer/klips, spray, kremer, hydrokolloide plater, pudder, pasta, luktfjernere/deodoranter, løsemidler og tape. Omfatter ikke stomiposer eller basisplater/plater.

ACE-prosedyre
Se Antegrade colonic enema (ACE).

Adenokarsinom
En ondartet svulst som utgår fra kjertelvev. 95 % av alle tilfeller av tykktarmskreft er adenokarsinom.

Adenom
Godartet svulst som utgår fra kjertelvev i tarmen.

Adheranser
Innvendig vekst av arrvev som følge av operasjon eller sepsis. Bånd av dette fibrøse arrvevet fører til sammenvoksing av to flater, for eksempel tarmsløyfer, som normalt skal være atskilt.

Adjuvant behandling
En behandling som gis i tillegg til annen behandling. Adjuvant behandling kan gis før eller etter operasjon for behandling av tarmkreft, for eksempel kjemoterapi. Se Neoadjuvant behandling, Kjemoterapi og strålebehandling.

Tarmkanalen
Se Fordøyelsessystemet.

Allergisk kontakteksem
Patogenene i allergiske reaksjoner deles normalt i fire typer, I til IV. Allergisk kontakteksem er en type IV-reaksjon, som er en forsinket type overfølsomhet. Ved denne tilstanden er allergenet et kjemisk stoff som er lite nok til å trenge gjennom hudens ytre barriere (Lyon og Smith, 2001).

Allergi
En forandret fysisk reaksjon (som overfølsomhet) overfor et antigen som reaksjon på eksponering. Denne typen overfølsomhet medfører en inflammatorisk reaksjon hvis det på nytt oppstår eksponering for stoffet, f.eks. lateks.

Anemi
En tilstand der det er for få røde blodlegemer, hemoglobin, i blodet. Symptomene omfatter sløvhet, tretthet og åndenød.

Analkanal
Mellom endetarmen og endetarmsåpningen ligger analkanalen, som er 2–3 cm lang og består av de øverste veggene i de interne og eksterne lukkemusklene samt puborectalismuskelen.

Analfissur
En rift i slimhinnen og i huden i endetarmsåpningen. Skyldes normalt passasje av hard avføring, som medfører smerter og blødning.

Analsfinkter (endetarmens lukkemuskel)
Består av interne sfinktere (ufrivillige muskler) og eksterne sfinktere (frivillige sammentrekningsmuskler), som styrer avføringen.

Anastomose
Kirurgisk sammenføying av to tarmender En anastomose kan sammenføyes med manuelt utførte sting eller ved kirurgisk stifting.

Anismus
Ufrivillig sammentrekning av endetarmens lukkemuskel.

Antegrade colonic enema (ACE)
ACE henviser til en kontinensskyllestomi.

Inngrepet utføres oftest på barn med inkontinenssykdommer. Disse sykdommene omfatter medfødte misdannelser som f.eks. spina bifida, imperforatus anus, langvarig diaré eller forstoppelse. Inngrepet brukes nå også på voksne til regulering av tarmproblemer.

Det er en kirurgisk teknikk der den ene enden av appendix gjeninnføres i caecum, slik at det ikke kan forekomme refluks, og den andre enden føres ut gjennom bukveggen som en kontinentstomi. Det betyr at det dannes en kateterkanal, som letter reguleringen av skylling med henblikk på tømming av tykktarmen.

Anterior reseksjon
Kirurgisk fjerning av deler av eller hele endetarmen og colon sigmoideum. Anteriore reseksjoner kategoriseres ofte som høye eller lave, avhengig av kreftstedet.

• Høy anterior reseksjon er fjerning av den øverste/midterste tredjedelen av endetarmen og lav colon sigmoideum.
• Lav anterior reseksjon er fjerning av den nederste/midterste tredjedelen av endetarmen. Det kan konstrueres en kolonpose ved dette inngrepet, avhengig av kirurgens valg.
• Etter anterior reseksjon kan det oppstå ulike grader av tarmproblemer, f.eks. inkontinens, diaré og forstoppelse.
• Det kan også være nødvendig å utføre en midlertidig loop-ileostomi til beskyttelse av anastamosen, men det er vanligere å utføre en anterior reseksjon.

Anus (endetarmsåpning)
Den naturlige åpningen til fordøyelsessystemet, der avføring forlater kroppen.

APER/APR
Se Abdominaloperineal eksisjon av rektum.

Appendisektomi
Kirurgisk fjerning av blindtarmens vedheng (appendix).

Appendicitis
Blindtarmbetennelse.

Appendicostomi
Kirurgisk åpning til blindtarmen. Se Antegrade colonic enema (ACE).

Appendix
Blindtarmens vedheng.

Apparater
Se stomiutstyr.

Avulsjon
En tilstand der ileostomiens munning rives av under traume.

Bakterier
Mikroskopiske encellede organismer. Noen bakterier er uskadelige eller til og med nyttige. Andre kan medføre infeksjon.

Utbuling (av stomiutstyr)
Oppstår hvis en stomipose som bæres av pasienten, fylles med flatus. Det skjer oftest hvis et filter er blokkert eller ikke fungerer, eller hvis det ikke er filter i posen.

Barium enema
En radiologisk undersøkelse der det innføres et kontrastmiddel (barium) i tarmen, slik at man kan ta bilder av ileum, tykktarmen og endetarmen for diagnose.

Basisplate
Den delen av et todelt system som sitter fast på den peristomale huden, og som posen er festet på.

Godartet
Uten kreft / ikke ondartet.

Godartet svulst
Vevsvekst uten kreft, som ikke sprer seg til andre deler av kroppen.

Galle
Væske som produseres av leveren og finnes i galleblæren. Brukes til nedbryting av fett i tynntarmen. Gallesalt absorberes på nytt i den ytterste delen av ileum. Det produseres i gjennomsnitt 600–1000 ml galle i leveren hver dag.

Biofeedback
En ikke-kirurgisk prosess med fokus på gjenopptrening av bekkenbunnsmuskulaturen. Det omfatter undersøkelse og opplæring av pasienten for regulering av forstoppelse og fekal/urinær inkontinens.

Biopsi
Diagnostisk prosedyre der en vevsprøve fjernes kirurgisk fra en del av kroppen og underlegges mikroskopianalyse. De fleste biopsier utføres for å avgjøre om en konstatert vevsvekst er ond- eller godartet.

Blære
En membranøs pose i bekkenhulen til midlertidig oppbevaring av urin. Blæren er normalt en elastisk struktur som kan inneholde opptil gjennomsnittlig 400 ml urin.

Blærekreft
En ondartet vekst i blæren. Blærekreft oppstår normalt i blærens overgangsceller (cellene som forer blæren).

Disse svulstene kan klassifiseres etter vekstmønster som papillære svulster (som betyr at de har en vortelignende lesjon på en stilk) eller ikke-papillære svulster. Ikke-papillære svulster er mer sjeldne, men de er mer aggressive, og prognosene er dårligere.

Som med de fleste andre kreftformer er den presise årsaken uklar.

Blærekreft kan deles i fem stadier:
Trinn 0: In-situ eller ikke-invasive lesjoner begrenset til blærens slimhinne.
Trinn I: Kreften er vokst inn i bindevevslaget under slimhinnen, men vokser ikke ned i blæremuskelen.
Trinn II: Kreften er vokst ned i blæremuskelen.
Trinn III: Kreften er vokst gjennom blæremuskelen og inn i blæreveggen.
Trinn IV: Kreften er vokst inn i omkringliggende lymfeknuter eller til andre steder (metastatisk).
Blærekreft sprer seg ved å vokse inn i omkringliggende organer, inkludert prostata, livmoren, urinledere og endetarmen.

Borborygmi
Omfattende knurring og buldring i tarmene, for eksempel ved tarmobstruksjon og irritabel tarm-syndrom.

Tarm
Tarmen består av to deler:
Tynntarmen: Se Duodenum, Jejunum og Ileum.
Tykktarmen: Se Kolon og Rektum.

Bricker-blære
Se Urostomi.

Cøkostomi
En åpning inn til caecum som normalt brukes til avlastning av tykktarmen i forbindelse med obstruksjon. Brukes i meget sjeldne tilfeller om formell stomi.

Caecum (blindtarm)
Blindtarmen er den første delen av kolon/tykktarmen, som er 10–15 cm lang og sitter i nederste høyre side av abdomen. Caecum inneholder ileocøkalklaffen og appendix (den delen som i dagligtale kalles blindtarmen).

Kreft
Dette begrepet refererer til unormal og ukontrollert cellevekst som kan ødelegge og vokse inn i omkringliggende vev eller spre seg til andre deler av kroppen (sekundære svulster (metastaser)). Normalt vil celledeling oppveie normalt celletap. I sjeldne tilfeller skjer det en feil i denne delingen, og det skapes en skadelig, og kanskje ondartet, celle. Denne cellen gjenkjennes ikke av immunsystemet og fortsetter å mutere, så det dannes millioner av uønskede celler som ødelegger funksjonen i normale celler.

Caput medusa
Begrep som brukes til å beskrive en blålilla misfarging av huden som skyldes at de kutane venene rundt stomien utvider seg. Det skyldes normalt portal hypertensjon (ses av og til hos terminalpasienter med levermetastaser).

Karboksymetylcellulose (CMC)
Et polysakkarid som utvinnes fra plantefibre som absorberer fuktighet og danner en gel. Finnes i stomiplaten og i matvarer og legemidler.

Kateter
Et rør av plast/silikon/gummi som tillater at væske kan løpe inn i eller ut av kroppen.

Kjemisk dermatitt (lokalirriterende)
Inflammasjon i den peristomale huden som skyldes en direkte toksisk reaksjon forårsaket av avføring/urinlekkasje, stomideodoranter eller løsemidler.

Kjemoterapi
Behandling med cytostatika for kontroll og nedbrytning av eksisterende sykdom og reduksjon av risikoen for at kreften kommer igjen. Behandlingen kan gjennomføres på ulike måter, inkludert oralt eller intravenøst.

Kronisk papillomatøs dermatitt
Grålige knuter / vortelignende utvekster på huden rundt urostomier som reaksjon på urinirritasjon av huden. Også kjent som pseudoverrukøse lesjoner og pseudoephitheliomatous hyperplasia. Hvis huden ikke lenger er i kontakt med urin, forsvinner utvekstene i løpet av et par uker.

CMC
Se Karboksymetylcellulose.

Kolektomi
Kirurgisk fjerning av hele eller deler av kolon/tykktarmen. Dette inngrepet kan kreve at det utføres stomi, avhengig av sykdommens omfang, pasientens fysiske tilstand og pasientens/kirurgens ønsker.

Subtotal kolektomi: Kirurgisk fjerning av deler av kolon med anastomose eller midlertidig/ permanent ileostomi.
Total kolektomi: Kirurgisk fjerning av hele kolon med ileorektal anastomose eller ileostomi.
Proktokolektomi: Kirurgisk fjerning av kolon og endetarmen med permanent ileostomi. Hvis inngrepet utføres sammen med en ileo-/analpose, kan det være nødvendig å utføre en midlertidig loop-ileostomi. Se Ileoanal pose.
Panproktokolektomi: Kirurgisk fjerning av kolon, endetarmen og endetarmsåpningen med permanent ileostomi.

Andre kolonreseksjoner omfatter:
Sigmoid kolektomi: Kirurgisk fjerning av colon sigmoideum.
Høyresidig hemikolektomi: Kirurgisk fjerning av colon ascendens.
Utvidet høyresidig hemikolektomi: Kirurgisk fjerning av colon ascendens og deler av eller hele colon transversum.
Venstresidig hemikolektomi: Kirurgisk fjerning av colon descendens.
Utvidet venstresidig hemikolektomi: Kirurgisk fjerning av colon descendens og deler av eller hele colon transversum/colon sigmoideum.
Hartmanns operasjon: Se Hartmanns operasjon.
Høy anterior reseksjon: Se Anterior reseksjon.
Lav anterior reseksjon: Se Anterior reseksjon.

Kolostomi
En kolostomi er en kirurgisk laget åpning i tykktarmen/kolon. Tykktarmen føres gjennom bukveggen og sys fast på huden. En kolostomi kan dannes i colon ascendens, colon transversum, colon descendens eller colon sigmoideum, selv om det oftest utføres kolostomi i forbindelse med colon sigmoideum (venstre fossa iliaca) og colon transversum (øverste høyre fjerdedel). Kolostomien leder avføringen gjennom stomien, og en pose brukes til oppsamling av avføringen.

Stomien har ingen nerveender, og derfor kan skader på stomien være skadelige, men ikke smertefulle. Det kan f.eks. være skader fra stomiutstyr som passer dårlig.

Kolostomifunksjon
En kolostomi fungerer normalt 2–5 dager etter operasjonen. Output, volum og konsistens varierer fra pasient til pasient og alt etter stomiens plassering i kolon. Det betyr at en kolostomi i distal kolon produserer avføring med en tykkere konsistens og et mindre volum enn en kolostomi i proksimal kolon. Det er ofte en "tilpasningsperiode" som kan vare i flere uker. En pasient må i gjennomsnitt tømme/skifte posen to ganger om dagen.

Kolostomiirrigasjon
En metode til tarmregulering som er egnet for kolostomier ved colon sigmoideum/colon descendens til regulering av tarmbevegelser og kontinens mellom prosedyrer.

Irrigasjonen utføres automatisk via kolostomien (med 24–48 timers mellomrom), og det betyr at det ikke er nødvendig å bruke stomiutstyr av normal størrelse. Det holder ofte med en stomicap. Medisinsk rådgivning skal innhentes før undervisning og opplæring i prosedyren.

Kanal
En kanal eller et rør til væsker.

Medfødt tilstand
Sykdommer/misdannelser som oppstår under fosterets utvikling eller ved fødselen, f.eks. imperforatus anus eller Hirschprungs sykdom.

Forstoppelse
Uregelmessig og sjelden avføring med hard, tørr avføring som er vanskelig å få ut.

Kontinent urinavledning
Se Mitrofanoff, Kock-pose.

Konveksitet (konvekst stomiutstyr)
Konveksitet defineres som en basisplate eller plate som svinger utover. Konveksiteten gir mulighet for kontinuerlig kontakt mellom hud og stomibandasje.

Ved kontakt med huden gir konveksiteten trykk på det peristomale området for delvis å vrenge en tilbaketrukket eller skyllestomi ut. Dette gir sikkerhet og forebygger lekkasje.

Konveksitetsprodukter fremstilles som en- eller todelt utstyr, som fås i både hardt og mykt materiale. Dybden kan fås mellom 2 og 7 mm.

Pasienten skal undersøkes nøye for korrekt bruk av harde konveksprodukter, som bare bør brukes under veiledning fra en utdannet og kvalifisert stomisykepleier. Dype, harde konveksprodukter kan gi problemer på den peristomale huden, f.eks. trykksår eller begynnende pyoderma gangrenosum.

CPD
Se Kronisk papillomatøs dermatitt.

Crohns sykdom
En inflammatorisk sykdom som påvirker hele fordøyelsessystemet fra munn til endetarmsåpning.

Kutan ureterostomi
Urinlederne føres direkte til hudoverflaten for tømming av urin. Denne typen regulering utføres hovedsakelig på spedbarn eller barn som midlertidig intervensjon inntil det kan utføres et omfattende kirurgisk inngrep. Kan også brukes som palliativ behandling ved termalt syke pasienter med blokkerte urinledere, f.eks. ved svulster, og hvis innføring av nefrostomikateter ikke er mulig.

Kutan vesikostomi
Omlegging av urinveiene direkte fra blæren til huden. Utføres oftest på spedbarn og småbarn, der blæren er plassert nærmere magen enn hos voksne. Blæren mobiliseres mellom umbilicus og skambensforbindelsen. Blærens slimhinne sys fast på huden, og det monteres en pose.

Cystektomi
Hel eller delvis fjerning av urinblæren med påfølgende våt stomi eller kontinent urinavledning.

Cystisk fibrose
En genetisk betinget sykdom som rammer flere organer, og som man tror skyldes en primær sykdom i eksokrine og slimhinnekjertler. Hos nyfødte resulterer sykdommen i at mekonium er svært tykk og seig. Dette kan medføre intestinal okklusjon og kreve operasjon.

Avføring
Tømming av endetarmen for avføring. Igangsettes ved distensjon av rektalveggen, som stimulerer strekkreseptorer og utløser sammentrekning av rektalmusklene.

Transvers stomi
En ileostomi eller kolostomi som er konstruert for å lede avføring vekk fra en syk og traumatisert del av tarmen eller en nydannet anastomose.

Dermatitt
Se Allergisk kontakteksem, Kjemisk dermatitt (lokalirriterende) og Kronisk papillomatøs dermatitt.

Dermis
Hudlaget under epidermis.

Desmoide svulster
Fibrøse svulster som vokser på den forreste bukveggen i abdomen. Årsaken er ukjent, men tilstanden oppstår hos ca. 9 % av alle pasienter med Familial Adenomatous Polyposis. De metastaserer ikke, men kan vokse til ulike størrelser. På grunn av omfang og plassering kan det være nødvendig å operere, men bare hvis det er symptomer, f.eks. tarmobstruksjon (Phillips 2001).

Diaré
Klassifisert som økt mengde løs, vannaktig væske eller økt antall løse eller uformede tarmbevegelser i en periode på 24 timer.

Fordøyelse
Omdannelsen av mat til absorberbare stoffer i fordøyelsessystemet. Fordøyelse oppnås ved mekanisk og kjemisk nedbrytning av mat til små molekyler, som deretter kan kan absorberes i blodet.

Utvide
Strekk/utvidelse av tarmlumens stenoseområde, f.eks. en stomi eller en anastomose.

Distal
Under referansepunktet. Endetarmsåpningen er distal for endetarmen.

Distensjon
Overutvidelse av tarmen med gass/væske/avføring. Årsaker til distensjon omfatter intestinal okklusjon, forstoppelse, irritabel tykktarm og akutt abdomen.

Divertikulær sykdom (diverticulosis/diverticulum/diverticulitis)
En sykdom der det dannes små poser i slimhinnen i tykktarmens vegg. Årsaker som bidrar til dette, omfatter økt intraluminært trykk relatert til fiberfattig kosthold og livsstil. Finnes ofte i colon descendens/colon sigmoideum hos middelaldrende eller eldre pasienter. Begrepet diverticulitis brukes hvis posene er inflammert eller infisert. Komplikasjoner ved divertikulær sykdom omfatter fisteldannelse, abscess, striktur, hemoragi og perforasjon, som medfører peritonitt. Disse komplikasjonene kan gjøre det nødvendig med operasjon og av og til utføring av stomi.

Delt stomi
Se Slimfistel.

Dobbelt stomi (Paul Mickulitz)
Denne stomitypen kan dannes fra ileum eller kolon. Tarmen deles, og de proksimale og distale endene føres ut gjennom en åpning i bukveggen og sys fast på huden så de danner to stomier, som ligger side om side og administreres som én stomi.

Dukes klassifikasjon
Dukes klassifikasjon er en av de mest brukte klassifikasjonene for definisjon av omfanget av kolorektal kreft.

Dukes klassifikasjon bruker trinn fra A til D.
A: Kreften er begrenset til bukveggen.
B: Kreften har spredd seg gjennom bukveggen.
C: Kreften har spredd seg til lymfekjertlene.
D: Kreften har spredd seg til andre organer, ofte leveren.

Duodenum (tolvfingertarm)
De første 25 cm av tynntarmen fra pylorus til jejunum. Den spiller en viktig rolle i fordøyelsen på grunn av fordøyelsesenzymene som leveres fra leveren/galleblæren og bukspyttkjertelen. Duodenums primære funksjon er å nøytralisere innholdet av magesyren, emulgere fett og ta opp karbohydrater.

DXT
Se Strålebehandling.

Dyspepsi
Alternativt begrep for fordøyelsesproblemer og halsbrann.

Dysplasi
Unormale endringer i modne celler som indikerer risiko for utvikling av kreft. Kan klassifiseres som lett, moderat eller alvorlig dysplasi.

Eliminering
Utskillelse av metabolsk avfall fra blodet via nyrene.

Endestomi
Når bare den ene enden av tarmen er ført ut i en stomi. Kan være fra enten tynn- eller tykktarmen.

Endoskopi
En felles betegnelse for visuell undersøkelse av fordøyelseskanalen ved hjelp av et fleksibelt fiberoptisk endoskop. Prosedyren kan utføres i forbindelse med diagnostisering eller behandling. Prosedyren utføres for å finne årsaken til blødning, diaré, magesmerter og/eller forstoppelse og for å finne tegn på kreft, blødning, inflammasjon, unormale vekster samt magesår.

Enteral ernæring
Hvis det ikke er mulig å innta tilstrekkelig føde gjennom munnen til å dekke behovet for næring, kan pasienter få enteral ernæring. Det omfatter innføring av næringsstoffer (via en slange) i fordøyelseskanalen via fire primære ruter:

Nasogastrisk: Via nesen og videre ned i magen.
Nasoduodenal: Via nesen og videre ned i duodenum.
Gastrostomi: Via bukveggen og videre inn i magen.
Jejunostomi: Via bukveggen og videre inn i jejunum.

Enzym
Et enzym er en biologisk katalysator som endrer en kjemisk reaksjon uten selv å bli endret.

Epidermis
Utvendig, ikke-vaskulært hudlag.

Epitel
Overflatelag av celler som dekker innvendige og utvendige flater på kroppen, inkludert kutane, mukøse og serøse lag.

Erosjon
Et begrep som brukes om gradvis nedbrytning av epidermis. Huden blir eksoriert, fuktig og blødende. Erosjonen går ikke inn i dermis, og huden tilheles uten arr.

Erytem
Et begrep som brukes om hud som rødmer på grunn av lokal utvidelse av hudens blodårer.

Tømming
Prosessen med tømming av tarm eller blære (eliminering).

Bortoperere
Kirurgisk fjerning av et organ, f.eks. tarm eller blære.

Eksoriasjon
Et begrep som brukes i forbindelse med stomipleie til beskrivelse av et overfladisk hudtap rundt stomien. Dette fører til at huden ikke lenger er hel, men fuktig og blødende.

Ekstenterasjon (bekken)
Radikal kirurgisk fjerning av en del av / hele bekkenhulen.

Sykdommens omfang avgjør hvor radikal prosedyren blir. En total bekkenekstenterasjon kan medføre fjerning av blæren, nedre urinledere, urinrøret, vagina, eggstokker, eggledere, kolon, endetarm, endetarmsåpning, bekkenlymfeknuter og hele pelviperitoneum.

Fekal impaksjon
Fekal impaksjon er resultatet av kronisk forstoppelse, som medfører en overdrevent utspilt tykktarm. Behandling omfatter forsiktig regulering/behandling og/eller operasjon.

Okkult blødning
Se Okkult blødning (FOB – Faecal occult blood).

Feces (avføring)
Hard/mellomhard avføring fra kroppen via endetarmsåpningen. Avføring består primært av gallefargestoffer, slim, ikke-absorberte mineraler, ufordøyd fett, cellulose, epitelceller, kalium, natrium, bikarbonat og vann. Avføring består av tre deler vann og én del fast materiale. En person tømmer i gjennomsnitt ut 150–250 g avføring per dag.

Familial adenomatous polyposis (FAP) (kolorektal polypose)
En arvelig sykdom der det utvikles et stort antall (100–1000) pre-ondartede polypper i tykktarmen fra puberteten og utover. Det oppstår ondartede endringer hvis sykdommen ikke behandles. Behandling omfatter kirurgisk fjerning av kolon og endetarmen.

Fiber
Den grove bestanddelen i ufordøyelige matvarer. Daglig anbefalt fiberinntak er 18–30 g. Kostfiber bidrar til et sunt kosthold for personer med eller uten stomi, men en person med ileostomi skal begrense inntaket av kostfiber.

Det er to slags fiber:

• Løselige fibre tar opp vann og blir til en gel under fordøyelsen. Dette senker fordøyelseshastigheten, og det tas opp flere næringsstoffer fra magen og tarmen. Finnes i havrekli, bygg, nøtter, frø, bønner, linser, erter og i visse typer frukt og grønnsaker.
• Uløselige fibre finnes i matvarer som f.eks. hvetekli, grønnsaker og fullkorn. Uløselige fibre ser ut til å føre maten raskere gjennom mage og tarmer og gir avføringen mer volum.

Fistel
En unormal passasje eller forbindelse mellom et indre, epiteliasert organ og hudoverflaten, eller mellom to indre epiteliaserte organer.
Omfattede strukturer:

• kolo – kolon
• entero – tynntarm
• vesico – blære
• vaginal – vagina
• kutan – hud
• rekto – rektum
  En kolovaginal fistel går f.eks. fra tykktarmen til vagina.

Vanlige årsaker til fistler omfatter divertikulær sykdom, Crohns sykdom og strålebehandling. En stor andel av fistler oppstår som bivirkninger etter en operasjon og oppstår oftest hos underernærte pasienter.

Flange
Se Plate/basisplate.

Flatus
Gass/luft som dannes i tykktarmen som resultat av bakterier eller ufordøyd mat. Vi produserer mellom 400 ml og 2 l gass/luft i døgnet.

Skyllestomi
Når stomislimhinnen er på samme nivå som huden, sirkumreferensielt eller delvis. En stomi kan skylle på grunn av operasjonsteknikk/problemer (f.eks. dårlig mobilisering av tarmen og/eller omfattende strekk på suturlinjen på fasciallaget), tilbakevendende malignitet eller vektøkning.

Det kan føre til problemer med å oppnå og vedlikeholde en sikker og lekkasjesikker forsegling, særlig i forbindelse med en ileostomi eller urostomi pga. væskelignende output. Det finnes ulike stomiprodukter til håndtering av dette problemet.

Okkult blødning (FOB – faecal occult blood)
Tilstedeværelse av mikroskopisk blod i avføringen.

Follikulitt
Pustuløse lesjoner og inflammasjon ved hårsekkene rundt stomien.

Galleblære
En pæreformet pose på 7–10 cm som fungerer som gallebeholder.

Gastrisk
Som har med magen å gjøre.

Gastrokolisk refleks
En refleks som utløses av at det kommer mat i magen, noe som fører til at den ytterste delen av ileum trekker seg sammen, og det kommer avføring i caecum. Som reaksjon på dette oppstår det en massebevegelse i tarmen, som kan føre tarminnholdet opptil 30 cm mot endetarmen. Denne refleksen oppstår normalt etter måltider, men den er spesielt tydelig om morgenen.

Fordøyelsessystemet (fordøyelseskanal/tarmkanal/mage)
Fordøyelsessystemet starter ved munnen og slutter ved endetarmsåpningen. Det er ca. 6–7 meter langt. Den primære funksjonen er å fordøye, ta opp, lagre og tømme.

Gastroskopi
Inspeksjon av den øvre fordøyelseskanalen, inkludert spiserøret, magen og duodenum.

Gelatin
Et protein som utvinnes av svinehud, hover og bein. Det er et fint, hvitt pulver som absorberer fuktighet og danner en gel. Det brukes i matvarer og legemidler, samt i stomiplater.

Granulomer
En begrep som brukes til å beskrive små, rødlige hevelser/knuter på stomien eller på den peristomale huden. Skyldes ofte lokal irritasjon fra stomiutstyr, sutursteder og/eller avfallslekkasje.

Spiserør
Se Øsofagus.

Mage
Se Fordøyelsessystemet.

Hemorroider
Også kalt "piles" på engelsk. Hemorroider er blodfylte vaskulære poser ved endetarmsåpningen. Disse posene bidrar normalt til forsegling av den øvre og nedre kanalen og bidrar til kontinens. Skyldes forstoppelse, overbelastning og graviditet. Symptomene omfatter blødning og ubehag.

Hartmanns operasjon
Under denne prosedyren fjernes den syke delen av den distale kolon ved et kirurgisk inngrep. Den proksimale enden av colon descendens eller colon sigmoideum bringes til magens overflate for å danne en endekolostomi. Den rektale delen sys sammen og etterlates innvendig. Kolostomien kan være permanent eller midlertidig. De vanligste grunnene til å utføre denne prosedyren er komplisert divertikulær sykdom eller kolorektal kreft.

Hemikolektomi
Se Kolektomi.

Brokk (parastomal brokk)
En svakhet i muskellaget der innvendige organer kan stikke ut. En parastomal brokk ses som en utposning rundt stomien. Utposningen inneholder tarmer som stikker ut gjennom vevsdefekter rundt stomien og i det subkutane vevet. Årsaker omfatter kirurgiske teknikker, svake muskler og hosting/anstrengelse.

Parastomal brokk er en vanlig bivirkning som kan inntreffe uker, måneder eller år etter en stomioperasjon.

Pasienten opplever ofte ubehag, problemer med stomiutstyr/klær, og tilstanden kan være meget smertefull.

Regulering kan omfatte tilpasning av magestøtte, rådgivning om utstyr og operasjon.

I sjeldne tilfeller stranguleres tarmsegmentet. Pasienten får symptomer på akutt abdomen (tarmobstruksjon, iskemisk tarm, magesmerter, distensjon og oppkast) og må opereres straks.

Hirschsprungs sykdom
Denne sykdommen skyldes mangel på autonomiske ganglionceller (nerveceller) i tykktarmen. Det hindrer tarmbevegelser i denne delen av tarmen (spastisk). Ca. 75 % av sykdomstilfellene oppstår i det rekto-sigmoide området (kort segment Hirschsprungs sykdom), 10 % har total koloninvolvering (langt segment Hirschsprungs sykdom). Sykdommen viser seg normalt hos nyfødte (80 %) på grunn av forsinket/manglende mekoniumpassasje. Hos spedbarn ses sykdommen ofte som økt abdominal distensjon og oppkast, og obstruksjonen kan bare fjernes ved operasjon. Spedbarn med denne sykdommen må ha en midlertidig stomi, men det utføres en annen operasjon et par måneder senere, der den spastiske (aganglioniske) delen av tarmen fjernes, og den friske delen av tarmen føres ned til endetarmen.

Prognosene er gode for barn med kort segment-sykdommen. Barn med langt segment-sykdommen (ingen nerveceller i kolon) må normalt beholde ileostomien i lengre tid, avhengig av barnets fremgang.

Hirschsprungs sykdom påvises ved 1:5000 fødsler, og ses oftere hos gutter enn hos jenter 4:1.

Histologi
Mikroskopisk undersøkelse av strukturen i celler og vev i forbindelse med diagnostisering.

HNPCC (hereditary non-polyposis colon cancer)
En arvelig, genetisk betinget misdannelse som er predisponerende for kolonkreft. 80 % av pasientene med HNPCC har risiko for å utvikle kreft.

Hydrokolloid
Hydro betyr vann, kolloid betyr en stabil partikkeloppløsning i vann. Et syntetisk karboksymetylcellulosestoff som bindes med kopolymerer, gelatin, pektin og/eller bomull. Partiklene absorberer vann og danner en gel. Hydrokolloider brukes i farmasøytisk, kosmetisk og kjemisk industri. Hydrokolloider er en viktig ingrediens i fremstillingen av stomiplater.

Ilealrør
(urostomi/Bricker-blære)
Se Urostomi.

Ileoanal pose
(ileoanalt reservoar, Ileal pouch anal anastomosis (IPAA), restorativ proktokolektomi)
Dette er et valgfritt kirurgisk inngrep primært for pasienter med ulcerøs kolitt (blødende tykktarmsbetennelse) og familial adenomatous polyposis. Under inngrepet fjernes kolon og endetarmen, og det dannes et reservoar / en pose ved hjelp av distal ileum. Kirurgen bestemmer posens mål. De vanligste er J-pose og W-pose. Posen forbindes deretter med endetarmsåpningen for å gjenopprette normal tarmfunksjon. For å lette tilhelingen etter operasjonen kan pasienten trenge en midlertidig loop-ileostomi.

Ileoanal posefunksjon
Etter posekonstruksjon, og når tarmfunksjonen er gjenopprettet, varierer antallet posetømminger fra person til person. Posen kan forventes å skulle tømmes 4–8 ganger i døgnet. Posen må tømmes oftere de første månedene, inntil ilealposen har tilpasset seg den nye funksjonen. Pasienter trenger normalt medisinering mot diaré for å kunne styre output.

Når tømming av avføring skjer direkte fra tynntarmen, er det vanlig at det oppstår hudirritasjon og sårhet i det perianale området. Det anbefales derfor å rengjøre analområdet etter hver posetømming. Det kan også brukes platekrem for å forhindre hudirritasjon i dette området.

Ileocøkalklaff
Ileocøkalklaffen er en enveisventil som sitter ved overgangen mellom ileum og kolon. Den regulerer tømmingen til kolon og forhindrer refluks til tynntarmen.

Ileostomi
En ileostomi er en kirurgisk laget åpning i tynntarmen, ileum. I de fleste tilfeller bruker kirurgen en del av den ytterste delen av ileum (den siste delen av tynntarmen) til å lage stomien. Ileum føres ut gjennom bukveggen, vrenges ut for å danne en tut, og sys fast på huden. Output/konsistens varierer med stomiens plassering i tynntarmen. En stomipose brukes til oppsamling av avføring. Stomien har ingen nerveender, og derfor kan skader på stomien være skadelige, men ikke smertefulle. Det kan f.eks. være skader fra stomiutstyr som passer dårlig.

Ileostomiblokkering
En ileostomi kan slutte å fungere på grunn av en blokkering som skyldes sammenvoksninger eller ufordøyd mat. Pasienten kan oppleve magesmerter, distensjon, kvalme og oppkast. Det er minimal eller ingen output fra stomien. Tilstanden håndteres med utelukkende væske, avslapning og magemassasje. En matblokkering oppløses i de fleste tilfeller av seg selv, men hvis symptomene vedvarer, må pasienten kanskje innlegges på sykehus for behandling eller operasjon.

Ileostomifunksjon
En ileostomi begynner normalt å fungere 48–72 timer etter operasjon. Første output er vanligvis tykk, grønn og blank. Output her tyder ikke nødvendigvis på tarmbevegelser. Det kan være væske som har samlet seg i den distale tynntarmen. Når det igjen oppstår tarmbevegelser, kan pasienten oppleve en periode med høy output fra stomien.

Dette kalles ofte "tilpasningsperioden". Output kan i denne perioden overstige 1000 ml per dag. Den fysiologiske årsaken til denne perioden med høy output er mangelen på kolons absorberende overflate samt den forsinkelsen som normalt oppstår fra ileocøkalklaffen. Det er meget viktig at pasienten overvåkes i denne perioden (væske- og elektrolyttbalanse).

Over en periode på dager eller uker etter operasjonen økes væskeabsorberingen i den proksimalemale tynntarmen. Det er en gradvis reduksjon i outputvolumet, og avføringen blir tykkere, så den får en konsistens som "tannkrem". Dette kan variere etter mengden/typen mat og drikke som pasienten inntar. Etter denne "tilpasningsperioden" faller den gjennomsnittlige mengden som produseres av en ileostomi, til 500–800 ml per døgn. En ileostomi fungerer jevnt over hele dagen. Væsken fra en ileostomi inneholder enzymer, og hvis den kommer i kontakt med den peristomale huden, oppstår det eksoriasjon og sårhet.

Ileum
Den siste og lengste delen av tynntarmen. Den er ca. 4 m lang fra jejunum (den midterste delen av tynntarmen) til ileocøkalklaffen, der den er forbundet med tykktarmen.

Her opptas væske, næringsstoffer og B₁₂-vitamin, og her gjenopptas ca. 90 % av konjugerte gallesalter. Sykdommer i ileum gir absorbsjonsproblemer og B₁₂-vitaminmangel . Det oppstår væskeubalanse forårsaket av diaré i forbindelse med feilopptak og tilstedeværelse av gallesalter i tykktarmen, som forstyrrer opptaket av vann.

Ileus
Se Paralytisk ileus.

Imperforert anus
Når en nyfødt har en feil plassert eller uformet endetarmsåpning. Imperforert anus rammer 1 av 4000 spedbarn, men årsaken er ukjent. Disse spedbarna kan også ha andre medfødte sykdommer, f.eks. fistler (rektouretral fistel hos gutter, rektovestibular hos jenter). Andre misdannelser, f.eks. vertebralfeil, hjertefeil og øsofageal atresi assosieres ofte med denne sykdommen. Forekomsten av nyre- og blæreproblemer øker med alvorligheten av imperforert anus, fra 5–20 % med lave lesjoner og opptil 60–90 % med høye lesjoner.

Spedbarn som blir født med denne sykdommen, må opereres for å lage en åpning (endetarmsåpning) for tømming av avføring. Dette krever i første omgang en stomi, og deretter må det utføres rekonstruktiv kirurgi på et senere tidspunkt avhengig av hvor alvorlig barnets tilstand er.

Fordøyelsesproblemer
Ubehag/smerter i fordøyelsessystemet varierer fra person til person og er relatert til kosthold samt fysiske og fysiologiske forhold. Kalles også halsbrann.

Infeksjon
Invasjon av kroppen fra ulike agenser (bakterier, sopp, protozoer, virus, ormer), og kroppens reaksjon på dem og giftstoffene deres. Infeksjoner er subkliniske inntil de påvirker helsen, og blir til infeksjonssykdommer/tilstander. Infeksjoner kan være lokale (f.eks. en abscess), begrenset til ett kroppssystem (f.eks. lungebetennelse) eller generelle (f.eks. sepsis). Infeksiøse stoffer kan komme inn i kroppen via innånding, inntak, overføring eller sårkontaminering. Kroppen reagerer med et forhøyet nivå av leukocytter (hvite blodlegemer), produksjon av antistoffer eller antitoksiner og ofte også temperaturstigning.

Inflammasjon
Kroppens reaksjon på infeksjon, irritasjon eller andre skader. Symptomene omfatter rødhet, varme, opphovning, smerte og nedsatt funksjon.

Inflammatorisk tarmsykdom (inflammatory bowel disease (IBD))
Inflammatorisk tarmsykdom er en vidt begrep som brukes til å beskrive to sykdommer: Crohns sykdom (CD) og ulcerøs kolitt (UC). Det er ingen definitiv årsak, etiologien er usikker, og sykdommen forekommer normalt hos unge mennesker. Vanlige symptomer er magesmerter, vekttap, diaré, slim og appetittløshet. Inflammatorisk tarmsykdom kjennetegnes av helbredelse og tilbakefall. De fleste kan behandles med normal behandling, men i noen tilfeller er operasjon nødvendig.

Crohns sykdom påvirker hele fordøyelsessystemet fra munn til endetarmsåpning, og kan omfatte alle lag av tarmveggen med akutt og kronisk inflammasjon som medfører fissurer, fistler, abscesser og strikturer. Ikke-kontinuerlige deler av tarmen (både tykktarm og tynntarm) kan bli påvirket. De vanligste delene er den ytterste delen av ileum og colon ascendens. Røyking øker risikoen for gjentatte tilfeller av Crohns sykdom. Medisinsk administrasjon og operasjon kan dempe symptomene, men det er for øyeblikket ingen kur for sykdommen.

Ulcerøs kolitt er begrenset til kolon og endetarmen. Ulcerøs kolitt starter ofte i endetarmen og sprer seg proksimalt. Inflammasjonen gir blodig diaré og hyppig avføring. Hvis operasjon er nødvendig, kan en restorativ prosedyre være en mulighet, f.eks. ileoanal pose.

Innvendig pose
Kan identifiseres som alle former for kirurgisk rekonstruert innvendig pose/reservoar for tømming/eliminering.

Tarmbakterier
Tarmen, særlig kolon, inneholder millioner (over 400 arter) nyttige bakterier som hjelper i fordøyelsesprosessen og opprettholder tarmfunksjonen. Anaerobe bakterier i kolon har som formål å nedbryte resterende proteiner og ufordøyelige rester. Denne bakteriefunksjonen danner også tarmgasser.

(Vanlige bakterier omfatter Escherichia coli, Aerobacter aerogenes, Clostridium perfigens, og Lactobacillus bifidus.)

Tarmgass
Se Flatus.

Tarmutsondring
Disse sekresjonene er nødvendige for fordøyelsesprosessen. Det viktigste kjennetegnet er det høye innholdet av fordøyelsesenzymer. Sekresjoner trenger inn i duodenum fra bukspyttkjertelen, leveren og kjertlene i tarmveggen.

Pankreassekresjon har en høy konsentrasjon av bikarbonat og derfor en basisk ph-verdi (nøytraliserer syren som trenger inn fra magen). Fordøyelsesenzymene som utskilles fra bukspyttkjertelen, er trypsin (nedbryting av protein), amylase (nedbryting av stivelse) og lipase (nedbryting av fett).

Galle (utskilt av leveren og oppbevart i galleblæren) inneholder gallesalter, kolesterol og lecithin (fettemulgering). Sekresjoner fra tarmkjertlene består av slim som beskytter duodenum mot angrep fra hydrokloridsyre, hormoner, elektrolytter og enzymer.

Tarm
En del av tarmkanalen som går fra magen til endetarmsåpningen.

Intussusepsjon
Refererer til en del av tarmens invaginasjon i seg selv. Kliniske symptomer (kolikksmerter og rødlig avføring) samt fysiske og radiografiske undersøkelser hjelper ved diagnostisering av denne sykdommen. Kan oppstå i alle aldersgrupper, men mer enn 60 % av tilfellene oppstår fra fødselen til 4 års alder.

Irrigasjon
En metode for rengjøring av tarmen ved innføring av vann via stomi/endetarmen. Det er to typer irrigasjon: antegrade colonic irrigation og kolostomiirrigasjon.

Irritable bowel syndrome (IBS) (irritabel tykktarm)
En vanlig lidelse som kjennetegnes av symptomer som magekramper/smerter, oppsvulming og uregelmessig avføring. Årsaken er ukjent, men lidelsen assosieres ofte med stress, nervøsitet eller påfølgende alvorlig enteral infeksjon. Ved forsøk er det ingen registrerbar strukturell sykdom.

Iskemi
Dårlig blodgjennomstrømning til et område på grunn av innsnevring eller blokkering av blodkar som forsyner området med blod, f.eks. en iskemisk/nekrotisk stomi.

Jejunostomi
En jejunostomi dannes ved et kirurgisk inngrep der det lages en åpning fra jejunum, som føres gjennom bukveggen og sys fast på huden. Denne stomitypen er relativt sjelden, men kan være nødvendig ved alvorlig Crohns sykdom eller iskemi. Det må brukes en stomipose for høy output for å administrere denne stomien.

Jejunostomifunksjon
En jejunostomi fungerer normalt med det samme. Svært vandig output og høyt volum (4–12 l per døgn) gjør det nødvendig med ytterligere parenteral ernæring. Dette skyldes at normalt opptak av næringsstoffer ikke kan finne sted i ileum.

Jejunum
Den midterste delen av tynntarmen, som går fra duodenum til ileum. Den er ca. 3 m lang. Jejunum er det største organet for opptak av næringsstoffer.

De fleste fettstoffene, proteinene og vitaminene opptas i jejunum, samt resterende karbohydrater som ikke allerede er opptatt i magen eller duodenum. Det utskilles ca. 3–3,5 l tarmsaft til jejunum per døgn.

Karayagummi
Produseres i India og er et polysakkarid fra treet Sterculia urens. Karayagummi har en spesiell buffervirkning som holder hudens pH-verdi svakt sur (4,5–4,7). På grunn av den fremragende vannbindingsevnen brukes det i is, pølser og brød for å forbedre konsistensen, og det er en aktiv ingrediens i karayapasta og karayaplater for stomibehandling.

Nyrer
Se Urinvei.

Kock-pose (kontinent ileostomi)
Kirurgisk konstruksjon av innvendig pose/reservoar. Den innvendige posen er til oppbevaring av avføring og eliminerer behovet for å bære en permanent stomipose. Etter panproktokolektomi brukes ca. 45 cm av distal ileum til konstruksjon av posen. Når posen er dannet, formes en utløpskanal med en nippelfunksjon ved hjelp av den ytterste delen av ileum. Formålet med ventilen er å sikre kontinens. Utløpsveggen føres gjennom bukveggen og ut på kroppens overflate, der det dannes en liten skyllestomi. Posen tømmes ved å innføre et kateter i stomien og ned i posen. Kateteret åpner nippelventilen, og tømmingen utføres.

Selv om det ikke er behov for stomiutstyr, kan det være nødvendig å bruke en stomicap eller forbinding til oppsamling av slim fra stomien. Kock-posen er ikke førstevalget for å lage en innvendig pose (se Ileoanal pose), men inngrepet kan tilbys pasienter som har fått endetarmslukkemuskelen fjernet.

Kock-pose (kontinent urostomi)
Kock-urinreservoar:

Utviklet som en variant av Kocks kontinent ileostomi. Reservoaret er plassert i bukhulen, og det brukes 60–80 cm av ileum til å lage reservoaret. En intussusepsjonsklaff utgjør kontinensmekanismen på stomistedet. En annen nippelventil konstrueres i den andre enden av ileum og de implanterte urinlederne. Den har som formål å forhindre refluks i urinlederne.

Laserasjon (av stomi)
Dette begrepet refererer til en flenge/revne i stomien, som normalt skyldes friksjon fra stomiutstyret, eller som kan oppstå i forbindelse med støt på stomien. Vises oftest som en gul til hvit lineær misfarging av stomislimhinnen.

Kan være alvorlig nok til å penetrere/fistulere tarmveggen, men den er som oftest overfladisk. Da stomien ikke har noen nerveender, kan det hende at pasienten ikke kjenner smerte.

Laparoskopi
En undersøkelse eller kirurgisk prosedyre med en endoskoptype (laparoskop) som føres inn gjennom bukveggen via små snitt. Prosedyren utføres under videokontroll og minimerer trauma, postoperative smerter og lengden på sykehusoppholdet. En rekke kirurgiske prosedyrer (kolektomi, stomidannelse, ACE-prosedyre) kan nå utføres på spesialiserte sentre.

Laparotomi
En kirurgisk incisjon i bukveggen som brukes til eksplorativ akuttkirurgi og utvalgte kolorektale prosedyrer.

Tykktarm
Tykktarmen begynner ved ileocøkalklaffen og slutter ved endetarmsåpningen. Den er ca. 1,5 m lang. De primære funksjonene er opptak av væsker og elektrolytter, blanding og fremføring av innhold fra den ytterste delen av ileum mot endetarmsåpningen, lagring og tømning. Produserer dessuten slim for å lette passasjen av avføring og næring av kolonbakterier for nedbryting av komplekse karbohydrater og synteser for B- og K-vitamin.

Lever
Leveren er det største organet i kroppen. Den veier opptil 2 kg og spiller en vital rolle i fordøyelsessystemet. Den er mørkerød og sitter øverst til høyre i bukhulen rett under mellomgulvet. Den mottar blod fra arteria hepatica og fra venae portae, og blodet sendes tilbake til systemisk sirkulasjon i arteria hepatica.

Det er et komplekst organ som utfører mange metabolske og fordøyelsesrelaterte funksjoner. Leverens funksjoner omfatter produksjon av galle, forbrenning av karbohydrater, protein, fett, steroider og mineraler, lagring av vitaminer, koagulering og detoksifisering. Leveren omdanner dessuten sukker til glykogen, som lagres i leveren til det skal brukes.

Galleproduksjon og utskillelse er kontinuerlige prosesser i leveren. Gallesalter, det mest voluminøse stoffet som sekreteres til gallen, dannes av levercellene. Gallesalter har primært til formål å emulgere fettkuler mindre for å lette fordøyelsen og for å fremme opptaket av fett (kolestorol og fettsyrer) i tarmslimhinnen. Ca. 94 % av gallesaltene tas opp på nytt i den ytterste delen av ileum, og disse saltene returneres til leveren via portalblodet. Det produseres i gjennomsnitt 600–1000 ml galle hver dag.

Loop-kolostomi
En loop-kolostomi dannes i tykktarmen, normalt i colon transversum (øverste høyre fjerdedel) eller i colon sigmoideum (venstre iliac fossa).

Loop-ileostomi
En loop-ileostomi dannes i tynntarmen, normalt i den ytterste delen av ileum (høyre iliac fossa).

Loop-stomi
En tarmloop som føres ut gjennom en kirurgisk åpning i bukveggen. Omdirigerer avføringen fra en syk, traumatisert og blokkert tarm eller fra et anastomosested.

Når stomien dannes, deles ikke tarmen helt, men den åpnes langs den langsgående overflaten. De åpne kantene vrenges deretter ut og sys fast på huden. Denne stomien har to distinkte åpninger. Den proksimale funksjonelle åpningen og den distale ikke-funksjonelle åpningen, som forblir forbundet av den ikke-delte bakerste delen av bukveggen.

Loop-stomier støttes av og til av en bro av plast, gummi eller glass. Broen hindrer at stomien trekker seg tilbake, og sørger for at den holder seg på plass i 5–10 dager etter operasjonen.

Konstruksjon av en loop-stomi betyr at avføringen kan løpe over fra den funksjonelle proksimale åpningen til den ikke-funksjonelle distale åpningen. Dette er generelt ikke noe problem, men det krever at tilstanden forklares grundig til pasienten.

En loop-stomi kan være midlertidig eller permanent. En loop-stomi kan konstrueres som en del av en større kirurgisk prosedyre (laporotomi) eller som en mindre kirurgisk prosedyre (laparaskopi). 

Maserasjon
Den peristomale huden som blir eksoriert og fuktig.

Malignitet
Et annet ord for kreft.

Mekonium
Den første avføringen fra en nyfødt.

Mekonium ileus
Manglende evne til å tømme ut mekonium (avføring) via normal avføring hos en nyfødt. Denne tilstanden kan føre til intestinal okklusjon, perforasjon og peritonitt, som krever operasjon.

Mega Colon
Et begrep som brukes om tilstander der kolon er utvidet, f.eks. Hirschsprungs sykdom og/eller inflammatorisk tarmsykdom. Hvis tilstanden ikke behandles, kan det medføre perforasjon.

Mesenterium
En dobbelt lag peritoneum som omgir det meste av tynntarmen og forbinder den med den bakerste bukveggen. Mesenterium inneholder blodkar og nervefibre som forsyner og nærer tynntarmen.

Metastaser (sekundære)
Spredning av kreftceller fra kreftkilden. Celler fra en primær ondartet svulst kan spre seg inn i blodsystemet eller lymfesystemet, og dermed spre seg til et nytt sted og danne en sekundær svulst.

Kolorektal kreft metastaserer seg oftest til leveren. Blærekreft metastaserer seg oftest til prostata, livmoren, urinlederne og endetarmen.

Minicap
Se stomicap.

Mitrofanoff-stomi
Denne prosedyren er oppkalt etter dr. Paul Mitrofanoff, som i 1980 var den første som festet blindtarmen til blæren ved hjelp av en antirefluksventil.

Mitrofanoff-prinsippet omfatter fem elementer:

1. En liten kanal (normalt blindtarmen) føres opp til huden for å danne en stomi som pasienten kan bruke til å kateterisere seg selv.
2. En forbindelse som kalles en klaffventil, konstrueres kirurgisk mellom blæren og den implanterte kanalen for å hindre urinlekkasje.
3. På den måten dannes et lavtrykksreservoar som er stort nok til at pasienten oppnår et sosialt akseptabelt intervall mellom kateteriseringer.
4. For å beskytte nyrene mot refluks av urin er urinlederne festet til blæren ved hjelp av en antirefluksventil.
5. Reservoaret tømmes ved regelmessig kateterisering av patient eller omsorgsperson.

MRI (magnetisk resonanstomografi)
En avansert bildeteknikk som brukes til å fremstille detaljerte tverrsnittsbilder av kroppen. Brukes ofte ved behandlingsplanlegging i forbindelse med rektalkreft.

Mukotan forbindelse
Fastsydd forbindelsespunkt i en stomi mellom blære (mukøs) og huden (kutan).

Slimhinne
Se Slimmembran.

Slimuttømming
Dannes naturlig på stomiens overflate eller i urinen etter dannelsen av et ilealrør. Ulike mengder kan videreføres rektalt etter kirurgisk deaktivering av kolon (f.eks. anterior reseksjon / Hartmanns operasjon) eller som utflod fra en slimfistel. Økende mengder kan forekomme som reaksjon på en aktiv tarmsykdom (f.eks. kreft og inflammatorisk tarmsykdom). Konsistensen kan variere fra et tykk og gulaktig til en krystallklar væske.

Slimfistel
Under tarmoperasjoner eksterioriseres begge ender av tarmen hvis primære anastomoser er kontraindikert eller kirurgisk umulig. Den proksimale enden danner stomien og tømmer ut avføring. Den distale enden av tarmen føres ut gjennom bukveggen, så den danner en ikke-fungerende stomi som kalles en slimfistel. Denne prosedyren kan utføres i tykktarmen eller tynntarmen.

Slimfistelen kan plasseres nær den proksimale stomien, i suturlinjen i abdomen eller et annet sted på abdomen. Den tømmer ut slim, serøs væske og fastholdt avføring. En slimfistel kan være permanent eller midlertidig, og krever bruk av stomicap eller liten forbinding.

Slimmembran
En slimhinnemembran som kler innsiden av fordøyelseskanalen.

Slim
Slim dannes naturlig og utskilles av kjertler i tarmveggen. Fungerer som barriere og som smøring ved passering av avføring. Er normalt en tykk, klar væske, som kan inneholde enzymer og har en beskyttende funksjon. Mengden som produseres, øker ved inflammasjon og/eller infeksjon.

Kvalme
Behov for eller ønske om å kaste opp. Manifesterer seg ofte i bølger bakerst i halsen, epigastria og i mageregionen. Behandlingen av kvalme handler primært om å utbedre eller minimere årsaken.

Nekrose
Se Stominekrose.

Nektrotiserende enterokolitt (NEC)
Denne tilstanden rammer premature barn og medfører nekrose, koldbrann og i ekstreme tilfeller død. Spedbarn med symptomer på obstruksjon trenger en akutt laparotomi for identifikasjon og fjerning av nekroseblæren, noe som medfører en midlertidig ileostomi.

Neoadjuvant behandling
Administrering av terapeutiske midler før en hovedbehandling.

Øsofagus
Også kalt spiserøret. Denne kanalen går fra svelget ned i magen og er ca. 23 cm lang.

Oment (krøs)
Del av mesenterium som kalles det lille oment og det store oment.

Det lille oment er mesenteriet som forbinder magens minste krumning med leveren og mellomgulvet.

Det store oment er mesentieriet som forbinder magens største krumning med colon transversum og den bakerste bukveggen.

Kalles også "fettforkleet", da det henger ned foran magen, hvor store mengder fett samles i og mellom de dobbelte foldene.

Stomist/stomat
En person med stomi.

Stomi
En kirurgisk skapt åpning til utledning av avføring (kolostomi, ileostomi) eller urin (urostomi), som kan være midlertidig eller permanent.

Pancaking (av stomiutstyr)
Refererer til tilstedeværelsen av avføring oppå stomien, som ikke faller/beveger seg ned til bunnen av posen. Ses oftest i forbindelse med kolostomier. Opptrer hvis filteret på stomiposen trekker all luft ut av utstyret og danner et vakuum/innsug av utstyret til stomislimhinnen.

Det er et komplekst problem som er vanskelig å løse, men primært kan bruk av et klebende lokk over filtret minimere problemet.

Bukspyttkjertel
Et tungeformet kjertelorgan som ligger under og bak magen. Den er ca. 18 cm lang og veier ca. 100 g. Bukspyttkjertelen har både en eksokrin og en endokrin funksjon. Det gjennomsnittlige daglige volumet for sekret fra bukspyttkjertelen er 700–1000 ml.

Eksokrin funksjon:
Spiller en viktig rolle i fordøyelsen ved å produsere bukspytt, som kommer inn i duodenum via bukspyttkjertelens utførselsgang. Disse eksokrine sekretene lukter ikke, har ingen farge, er vandige og basiske (pH på 8,3). Bukspyttet består primært av vann (97 %) og bikarbonat. Inneholder også elektrolytter som natrium og kalium i høye konsentrasjoner og kalsium og klorid i mindre konsentrasjoner. Bukspyttet inneholder også enzymer, som bryter ned fett, proteiner og karbohydrater i tynntarmen.

Endokrin funksjon:
De langerhanske øyer i bukspyttkjertlen produserer insulin, glukagon, somatostatin og peptidhormoner, som spiller en viktig rolle ved reguleringen av karbohydratmetabolismen. Disse stoffene frigis i de omkringliggende kapillærene, tømmes inn i portalvenen og fordeles i målcellene i leveren, der de går inn i det alminnelige kretsløpet.

Panproktokolektomi
Se Kolektomi.

Paralytisk ileus
Et begrep som refererer til peristaltikklammelse (manglende tarmbevegelser). Manifesterer seg ved fravær av tarmlyder og avføring. Pasienten kan oppleve ulike grader av kolikk/krampaktige smerter, distensjon, kvalme og kraftig oppkast.

Etter operasjon gjenopptas tarmbevegelsene normalt igjen i tynntarmen i løpet av 48 timer og i tykktarmen i løpet av 72 timer.  Ileus kan forlenges etter langvarige kirurgiske inngrep eller omfattende tarmregulering.

Parastomal
Ved siden av stomien.

Pektin
Polysakkarid som finnes i sitroner, epler, appelsiner og grapefrukt. Pektin absorberer fuktighet og danner en gel. Brukes i matvarer, kosmetikk, legemidler og stomiplater og pastaer.

Peristaltikk
Flere påfølgende bølgelignende og ufrivillige muskelsammentrekninger langs tarmveggen. Driver fordøyde produkter frem i fordøyelseskanalen.

Peristomal
Området umiddelbart rundt stomien.

Peristomale komplikasjoner
Se Stomale komplikasjoner.

Peritoneum (bukhinne)
En serøs membran som innkapsler det meste av bukhulen og dekker de fleste organene. Fleksibelt vev som holder organene i fordøyelseskanalen på plass og transporterer nerver, blodkar og lymfeganger til organene.

Bukhinnen som dekker organene i bukhulen, kalles visceral peritoneum. Bukhinnen som innkapsler bukhulen, kalles parietal peritoneum.

Peritonitt (bukhinnebetennelse)
Inflammasjon i bukhulen, som inneholder serosa, mesenterium og omentum. Kategoriseres som lokalisert eller generalisert.

Lokalisert bukhinnebetennelse omfatter transmural inflammasjon av tarmen (f.eks. appendicitt, divertikulitt). Kan forverres til generalisert bukhinnebetennelse på grunn av perforering av tarmen (f.eks. sprengt blindtarm/divertikkel). Dette er en livstruende tilstand.

Vanlige symptomer omfatter smerter, kvalme, feber, abdominal distensjon og problemer med avføring eller tarmluft. Behandling omfatter antibiotika og/eller operasjon.

Phantom rectum
En smertefull følelse i perineum. Kan oppstå etter abdominoperineal eksisjon av rektum.

Piles
Se Hemorroider.

Polyisobutylen (PIB)
Hydrofobisk polymer som er en klar/gulaktig masse som myk gummi. Det er meget klebrig og har en høy viskositet. Absorberer ikke vann, og kan ikke oppløses i vann. PIB binder/styrker platen og hjelper platen med å binde til tørr hud. Brukes også i tyggegummi.

Polypper (i tarmen)
Små vekster i tarmen, som kan ha ulik form og størrelse. Kan være flate, brede og stikke ut fra slimmembranen. Polyppene er normalt godartede, men de kan vokse seg ondartede over en lengre periode (5–10 år). Polypper i tarmen er mest vanlige hos middelaldrende eller eldre mennesker.

Det anbefales at pasienter får tatt en rutinemessig koloskopi etter fylte 50 år for å få fjernet polypper, slik at de kan undersøkes for ondartede endringer. Eventuelle symptomer omfatter blødning, smerter og endringer i tarmfunksjonen avhengig av polyppens størrelse og plassering i tarmen.

Pose (utvendig)
Et begrep som brukes om stomiutstyr eller en stomipose. Bæres over en stomi til oppsamling av avføring eller urin.

Pouchitt
Et begrep som brukes om inflammasjon i det ileoanale posereservoaret. Årsaken er ukjent, men skyldes sannsynligvis overvekst av bakterier. Ses oftest hos pasienter som har fått konstruert en pose i forbindelse med ulcerøs kolitt, og tilstanden kan påvirke opptil 20–35 % av pasientene.

Symptomene er diaré, blødning, feber og generelt ubehag. Tilstanden bedres med orale antibiotika og steroider. I meget sjeldne tilfeller kan det være behov for operasjon for å fjerne den ileoanale posen og utføre en permanent ileostomi.

Prebiotika
Ufordøyelige matvarer som har en gunstig virkning på magen. De stimulerer veksten av visse typer kolonbakterier. For eksempel fremmer fruktose fermentering av bifidobakterier.

Premalignitet
Refererer til en tilstand som ikke er ondartet, men som blir det hvis den ikke behandles.

Probiotika
Probiotika er levende mikroorganismer som kan endre mikrofloraen i magen, f.eks. laktobakterier. For at dette skal finne sted, må bakteriene være levende når de inntas, de må overleve magesyre, og de må være levende når de forlater kroppen.

Proctalgia fugax
En alvorlig smerte i endetarmen/endetarmsåpningen. Mer vanlig hos menn enn hos kvinner.

Proktitt
Proktitt er betennelse i slimhinnen i endetarmen, som ofte ses i forbindelse med ulcerøs kolitt. Proktitt kan også oppstå ved infeksjon fra campylobacter, shigellose og salmonellaorganismer samt i forbindelse med seksuelt overførte sykdommer. Strålingsproktitt er den vanligste komplikasjonen ved bekkenbestråling, og tilstanden kan oppstå flere år etter behandlingen. Symptomer på alvorlig proktitt omfatter voldsom vandig diaré, blødning og tenesmus.

Proktokolektomi
Se Kolektomi.

Proktologi
Refererer til den medisinske spesialiteten som omhandler diagnostisering og behandling av sykdommer i endetarmen og endetarmsåpningen.

Prolaps (rektal)
I denne tilstanden stikker endetarmen ut gjennom endetarmsåpningen, normalt på grunn av en svekkelse av det omkringliggende vevet. Operasjon kan være nødvendig, avhengig av alvorligheten.

Proksimal
Over referansepunktet (kolon er proksimal til endetarmen). For eksempel loop-stomier, der den distale enden går ned til endetarmsåpningen, og den proksimale enden går opp til munnen.

Pseudomembranøs kolitt
En tilstand som hovedsakelig påvirker kolon og endetarmen. Karakteriseres ved dannelsen av et tykt teppe av gulhvitt slimlag på kolons overflate.

Skyldes antakelig toksiner som produseres av bakterien Clostridium difficile, i forbindelse med alvorlige former for antibiotika-assosierte tilstander. Pseudomembranøs kolitt kan bli kronisk eller residiv, og det kan være nødvendig med operasjon (total eller subtotal kolektomi).

Psoriasis
Psoriasis er en kronisk tilbakevendende hudlidelse som kjennetegnes ved hvite skjell av ulike størrelser. Årsaken er ukjent. Mest utbredt på albuer, knær, i hodebunnen og under neglene, men det kan også oppstå i det peristomale området. Psoriasis kan aktiveres (koebnerfenomen) etter operasjon eller lokalisert kjemisk eller mekanisk irritasjon. Aktiv psoriasis kan nedsette posens klebeevne, men det kan behandles effektivt med topiske kortikosteroider.

Puss
En tykk gul/grønn væske, som dannes på infeksjonsstedet.

Pustel
Liten, gul hudblære med pusslignende innhold.

Pyoderma gangrenosum
Pyoderma gangrenosum (PG) er en sjelden lidelse som viser seg med sårdannelser i huden. Lesjoner kan ses som enkelte eller flere smertefulle papler, pustler eller noduler, som raskt blir indurert og med sår.

Disse ofte omfattende lesjonene er hevet med en mørk rød/lilla uregelmessig kant.

Peristomal pyoderma gangrenosum (PPG) utgjør 4 % av stomihudproblemer (Lyon 2001). Såret er meget smertefullt og hindrer nesten alltid normal bruk av en stomipose.

PG er assosiert med systemiske sykdommer, f.eks. inflammatorisk tarmsykdom og rheumatoid artritt, men årsaken er ukjent. Behandling omfatter topisk og/eller systemisk anti-inflammatorisk behandling.

Livskvalitet
En persons evne til å leve og nyte livet i forhold til personlige mål, standarder og bekymringer.

Strålingsproktitt
Se Proktitt.

Strålebehandling (DXT)
Sykdomsbehandling med penetrerende stråling. I forbindelse med rektalkreft kan strålebehandling brukes avhengig av stadium og fiksering. Kortvarig strålebehandling før operasjon gis for å redusere risikoen for tilbakefall. Langvarig kjemoterapi gis før operasjon for å redusere rektale svulster før reseksjon. Strålebehandling kan også gis etter operasjonen som supplerende/definitivt/palliativt tiltak, og hvis operasjon ikke er mulig.

Tilbaketrukket stomi
Se Innsunket stomi.

Innsunket stomi
Når stomislimhinnen er under hudnivå, sirkumreferensielt eller delvis. Retraksjon kan forårsakes av operasjonsteknikk/problemer, tilbakevendende malignitet eller vektøkning. Retraksjon kan føre til problemer med å oppnå og vedlikeholde en sikker og lekkasjesikker forsegling rundt stomien. Det blir da behov for en grundig undersøkelse utført av en stomisykepleier.

Rektum (endetarm)
Endetarmen er plassert mellom colon sigmoideum og analkanalen. Endetarmen er 12–15 cm lang, og dens primære formål er oppbevaring av avføring. Endetarmen er normalt tom og sammentrukket inntil rett før avføringen finner sted. Når den er fullt utspilt, kan den inneholde opptil 400 ml.

Retraksjon
Når stomislimhinnen er under hudnivå, sirkumreferensielt eller delvis. Retraksjon kan forårsakes av operasjonsteknikk/problemer (f.eks. dårlig mobilisering av tarmen og/eller omfattende strekk på suturlinjen på fasciallaget), tilbakevendende malignitet eller vektøkning.

Retraksjon kan føre til problemer med å oppnå og vedlikeholde en sikker og lekkasjesikker forsegling rundt stomien. Det blir da behov for en grundig undersøkelse utført av en stomisykepleier. Det finnes ulike produkter til håndtering av dette problemet.

Serosa
Serosa er det ytterste laget på fordøyelseskanalen. Den utgjør også bindevevslaget (under visceral peritoneum), som dekker strukturene i bukhulen.

Tynntarmsyndrom
Tynntarmsyndrom refererer til feilopptak og feilernæring etter omfattende reseksjoner i tynntarmen.

Oppstår hvis sykdom eller operasjon ødelegger tynntarmens funksjon og opptaksevne. Hvis en del av eller hele tykktarmen er resektert, kan problemene bli meget alvorlige. Det må vurderes om pasienten trenger ytterligere ernæring, enten oralt, via gastronomi eller parental ernæring.

Sigmoid kolostomi
Denne stomitypen dannes fra sigmoiddelen av kolon. Den plasseres på venstre side av abdomen og kan være en ende- eller loop-stomi (se Kolostomi).

Ved en sigmoid kolostomi tar det svært lang tid å gjenopprette normale tarmbevegelser, selv om det etter dag tre eller fire kan ses flatus eller fekal væske. Normal output forventes å være myk avføring etter mellom fem dager og et par uker etter operasjon.

Sigmoid kolostomi – funksjon
Kolostomifunksjonen varierer, men er normalt mellom to ganger daglig til annenhver dag, avhengig av kosthold, generell tilstand, medisinsk behandling og/eller underliggende sykdom.

Sigmoidoskopi
En undersøkelse av den nederste delen av tykktarmen. Undersøkelsen kan utføres med et fast eller bøyelig endoskop. Det faste endoskopet visualiserer opp til den rektosigmoide forbindelsen. Det bøyelige endoskopet visualiserer opp til spleniumbøyningen.

Hudrensemidler
Det finnes mange ulike hudrensemidler, f.eks. væsker, servietter, spray og skum. Alle er vannbaserte preparater, og de inneholder varierende mengder lanolin, urea, propylenglykol, aromastoffer og kunstige fargestoffer. Etter bruk kan det være nødvendig å skylle med rent vann før posen brukes.

Hudbeskyttelse
Det er to typer hudbeskyttelse.

Hudforsegling:
Det finnes mange ulike midler, f.eks. servietter, spray, gel, væsker og roll-on. De består av bløtgjørende stoffer som f.eks. kopolymerer med ulike mengder isopropylalkohol.

Hudplater:
Her finnes det også mange ulike typer, f.eks. plater, ringer/skiver, pasta, strips og pudder. De kan være lagd av karayagummi, pektin, gelatin, karboksymetylcellulose, polysobutolin, bomull og kopolymerer. Noen kan inneholde alkohol.

Det er viktig å merke seg at alle preparater som inneholder alkohol, gir en sviende følelse hos pasienter med sår/skadet hud.

Slow transit constipation
Skyldes en muskellidelse i tykktarmen (colonic inertia). Behandling omfatter avføringsmidler, biofeedback og operasjon.

Tynntarm
Tynntarmen er 4–5 m lang og består av duodenum, jejunum og ileum.

Den er et livsviktig organ for fordøyelse og opptak av næringsstoffer.

Solitary rectal ulcer
En sjelden lidelse som kjennetegnes ved et sår på endetarmens utvendige vegg, som antakelig skyldes gjentatte traumer på slimhinnen. Lidelsen er ofte assosiert med andre rektale lidelser, f.eks. prolaps eller bekkenbunnslidelser. Kan forårsakes av spenning fra hard, forstoppet avføring, eller lidelsen kan forårsakes ved at man bruker et klyster eller fingre / andre gjenstander til å hjelpe avføringen på vei. Operasjon er bare nødvendig i sjeldne tilfeller der ordinær behandling ikke fungerer.

Sfinkter
Muskelgruppe rundt en kroppsåpning som utvides eller trekker seg sammen for å styre flyten av væske/avføring gjennom åpningen.

Delt stomi
Se Slimfistel.

Stenose
Stenose er en forsnevring av lumen i tarmen eller stomien.

Stomistenose:
Opptrer på fascial- eller kutannivå. Kan skyldes iskemi, traume, peristomal sepsis, retraksjon, omfattende sårdannelse (etter mukotan separasjon) eller forsnevring etter reparasjon av peristomal brokk. Manuell utvidelse kan overveies avhengig av årsaken. Hvis dette ikke lykkes, kan det være nødvendig å omdanne stomien for å unngå obstruksjon.

Tarmstenose:
Opptrer både i tynntarmen og tykktarmen. Sepsis, sammenvoksinger, anastomotisk arrdannelse, strålebehandling og sykdom, f.eks. Crohns sykdom, divertikulitt og malignitet kan forårsake tarmstenose. Omfattende forsnevring krever kirurgi for å unngå komplett obstruksjon.

Stent
En slange (normalt metall eller plast) som føres inn i et kar eller en passasje (f.eks. magen, urinrør, gallegang) for å minske eller forhindre obstruksjon.

Sterkoral perforasjon
Dette begrepet refererer til perforasjon av kolon som resultat av alvorlig fekal impaksjon, som må opereres straks.

Stomi
Fra det latinske ordet for munn. Angir en ny åpning inn og ut av kroppen.

Se Ileostomi, Kolostomi eller Urostomi.

Stomiutstyr
En fellesbetegnelse for poser som bæres over en stomi. De kan generelt deles i tre kategorier:

Lukket pose som bæres over en kolostomi.
Tømbare poser som bæres til mer flytende output og til ileostomibehandling.
Tømbare med en kran for enkel tømming ved urostomibehandling.

Alle utstyrskategorier finnes som endelte og todelte systemer. I endelte systemer er posen og platen integrert. I todelte systemer kan posen tas av platen. På den måten kan en person med stomi skifte posen uten å fjerne platen.

Se Plate, Pose.

Stomicap
Den minste, lukkede posen. Kan bæres etter kolostomiirrigasjon, under seksuell aktivitet eller ved bading. Meget nyttig ved behandling av slimfistler.

Stomikomplikasjoner
Omfatter stominekrose, mukotan separasjon, prolaps, granulom, retraksjon, stenose, laserasjon (traume) og parastomal brokk.

I forbindelse med peristomale komplikasjoner – se Caput medusa, Allergisk kontakteksem, Kjemisk dermatitt (lokalirriterende), Erytem, Maserasjon, Erosjon, Sårdannelse, Granulomer, Follikulitt, Pyoderma gangrenosum og Kronisk papillomatøs dermatitt.

Stominekrose
Nekrose oppstår på grunn av utilstrekkelig blodtilførsel til stomien. Det kan skyldes omfattende disseksjon av mesenterium, trekk i mesenterium (på grunn av abdominal distensjon eller kraftig overvekt) eller alvorlig væskeansamling i tarmen (etter tarmmanipulasjon eller innføring av luft i tarmen).

Nekrosen manifesterer seg med en mørkebrun eller svart misfarging av stomien, som er tørr og fast.

Viser seg normalt i løpet av 24 timer etter operasjon, men krever grundig overvåkning i de neste 3–5 dagene etter operasjonen. Hvis nekroseområdet utvides til under fascialt nivå, må det ha øyeblikkelig tilsyn.

Mage
Magen er et J-formet organ som ligger i den øverste venstre fjerdedelen av abdomen. Størrelsen avhenger av hvor full den er. Magen har en kapasitet på ca. 1 liter og er 25 cm lang og 10 cm bred.

Magen fungerer som reservoar for spist mat, som ligger i magen i 3–5 timer.

De inntatte næringsstoffene blandes med magesyre, så det dannes en halvflytende kymus før den primære fordøyelsesprosessen, som foregår i tynntarmen. En annen av magens viktige funksjoner er å skille ut intrinsisk faktor, som er nødvendig for effektivt opptak av B12-vitamin i den ytterste delen av ileum.

Stomiblødning
Utilstrekkelig hemostase etter operasjon, portal hypertensjon, traume på magen eller tilbakevendende sykdom (IBD, Pyoderma gangrenosum, polypper, diverticula eller kreft) kan forårsake blødning fra små kar i stomislimhinnen, mesenterium eller stomiens åpning på abdomen.

Stomilaserasjon
Bevisst eller ubevisst påført traume på stomien. Kan eventuelt ses på stomien som et hvitt/gult bånd eller en rød fordypning. Laserasjon kan forårsakes av en feil størrelse åpning på platen, som kan gi skade på stomislimhinden.

Stomatitt
Refererer til inflammasjon i stomien, men kan omfatte hele fordøyelseskanalen. Ses oftest som en forbigående bivirkning ved strålebehandling og kjemoterapi'

Tarmstrangulering
Refererer til et tarmsegment med avbrutt blodtilførsel, som kan føre til infarkt og perforasjon. Stranguleringsprosessen starter med en delvis obstruksjon av tarmen etter eksternt trykk (svulst, brokk, sammenvoksing) eller vridning (volvulus), som medfører væskeansamling i tarmveggen, som igjen forhindrer venøs tilbakestrømming.

Subtotal kolektomi
Se Kolektomi.

TAR (transanal reseksjon)
En palliativ kirurgisk prosedyre for regulering av rektalsvulster som ikke kan opereres, eller for pasienter som ikke kan gjennomgå en større operasjon. Under inngrepet brukes et endoskopisk instrument til fjerning av midten av rektalsvulsten.

TEM (transanal endoskopisk mikrokirurgi)
Kirurgisk behandling av tidlige svulster i endetarmen. Ved hjelp av et stort endoskop per-rektum kan hele svulsten fjernes direkte fra rektalveggen.

Tenesmus
En vedvarende trang til å tømme tarmen, eller en følelse av ikke å kunne tømme tarmen helt. Dette symptomet kan oppstå hos personer med lav rektalkreft.

TME (total mesorektal eksisjon)
En kirurgisk prosedyre som utføres i forbindelse med en rektalkreftoperasjon. Mesorektum er et lag fettvev som omgir endetarmen. Inngrepet må utføres av en spesialist på området, men etterpå er det lav risiko for at sykdommen kommer igjen, og sjansen for å overleve er blitt bedre. Inngrep med denne prosedyren krever ofte en feilfungerende stomi.

TNM (tumornode og metastase)
Et verktøy for klassifisering/stadieinndeling for beskrivelse av blære- og kolorektalkreft.

Total kolektomi
Se Kolektomi.

Colon transversum
Colon transversum er ca. 45 cm lang. Den går fra to faste punkter: fra den hepatiske fleksur til spleniumfleksuren, som forbinder colon ascendens og colon descendens.

Kolostomi transversum
Denne stomitypen dannes i den tverrgående delen av kolon. Plasseres normalt i den øverste høyre fjerdedelen av abdomen og kan dannes som en loop-stomi eller en delt stomi. Tverrgående loop-kolostomier dannes ofte av symptomatiske/palliative årsaker. På grunn av plasseringen av disse stomiene, utenfor musculus rectus, ses brokk og prolaps ofte som komplikasjoner.

Kolostomi transversum – funksjon
En kolostomi transversum begynner normalt å fungere 3–4 dager etter operasjonen. Avføringen kan variere etter plassering i tykktarmen og avhenger av kosthold, underliggende sykdom og pasientens generelle tilstand. Derfor kan stomiregulering kreve bruk av lukkede eller tømbare poser. Dessuten kan det være nødvendig med store/ovale flanger for å gjøre plass til stomier med en stor/ujevn størrelse.

Sår
Refererer normalt til en lidelse i den paristomale huden som når det subkutane hudlaget. Det kan av og til dannes sår på stomiens slimhinne. I dette tilfellet skyldes det normalt aktiv Crohns sykdom.

Ulcerøs kolitt
Inflammatorisk tarmsykdom som påvirker tykktarmen, men ikke tynntarmen.

Ultralyd
En ikke-invasiv skanning av abdomen der det brukes lydbølger til å danne et bilde av organene/unormaliteter i abdomen.

Uretral sfinkter
Muskelmekanisme som styrer tilbakeholdelse eller tømming av urin fra blæren. Det finnes to uretrale sfinktere:

Den interne sfinkter: En del av muskelblæreveggen fungerer som intern uretral sfinkter og hindrer at urin forlater blæren og kommer inn i urinrøret. Denne sfinkteren kan ikke kontrolleres, men styres automatisk fra hjernen (ufrivillig).

Ekstern sfinkter: Et muskellag, diaphragma urogenitale, støtter innholdet av pelvis og fungerer som ekstern uretral sfinkter. Fungerer som en sekundær stoppekloss før urinen forlater kroppen. Denne sfinkteren kan styres.

Urinvei
Urinveien består av nyrene, urinlederne, blæren og urinrøret. Nyrene er rødbrune, bønneformede organer som er ca. 12 cm lange. De sitter på hver side av ryggsøylen. Nyrene utskiller avfallsstoffer som urin og regulerer væske- og elektrolyttbalansen. Urinlederne fører urin fra nyrene til blæren.

De rørformede urinlederne er 24–30 cm lange, ca. 3 cm i diameter, og går fra renal pelvis til ureteråpningene i blæren.

Urinblæren er et hult muskelforet organ i pelvis. Den fungerer som urinreservoar. Formen varierer etter urinmengden den inneholder.

Urinrøret går fra blærehalsen til den ytre meatus. Det har en sfinktermekanisme som hindrer urinlekkasje mellom urineringer og som leder urinen under urinering.

Urin
Avfallsstoffet som utskilles av nyrene. Inneholder urea, urinsyre og kreatinin, salt og pigmenter. Alkaliteten/surheten i urin uttrykkes som pH-verdier, der 7 er nøytralt. Nyrene spiller en viktig rolle i balanseringen av kroppens surhetsgrad. Urinen skal være en klar, ravfarget væske og er vanligvis litt sur.

Urostomi (ilealrør/Bricker-blære)
Ved denne typen urinavledning frakobles urinlederne fra blæren og festes til et isolert segment på ileum (eller kolon ved kolonrør). Den distale enden av ileum føres ut som en urinstomi på et forhåndsbestemt sted, normalt på høyre side av abdomen. En urostomipose brukes deretter til oppsamling av urin.

Under inngrepet brukes uretralstenter / kateter (gjennom urinlederne og inn i stomiposen) for å stabilisere anastomosen og forebygge stenose og obstruksjon i den første tiden etter operasjonen. Etter 7–14 dager fjernes disse uretralstentene, eller de kan falle ut av seg selv. Nyrene produserer konstant urin, og derfor fungerer ilealrøret med det samme.

Urostomifunksjon
Tømming fra en urostomi er normal urin, og output avhenger av inntaket. Det anbefales at pasienten drikker ca. 1800–2500 ml væske om dagen. Et tilstrekkelig og passende væskeinntak er den viktigste faktoren for å forebygge komplikasjoner, f.eks. urinveisinfeksjoner og steindannelse.

Volvulus
Dette begrepet brukes om rotasjon og vridning av tarmen, normalt i colon sigmoideum. Volvolus kan oppstå hos pasienter med langvarig forstoppelse eller kronisk misbruk av avføringsmidler, der kolon blir større, forlenget og relativt atonisk. Det er ofte mulig å dekomprimere og vri tarmen tilbake ved innføring av tarmkateter (flatus), men tilbakevendende volvulus kan kreve operasjon (sigmoid reseksjon eller Hartmanns).

Plate
Basisplaten i todelt stomiutstyr. Platen, som består av en selvklebende plate med et hull, plasseres oppå stomien og kleber til huden. Platen har også et festesystem der posen kan festes på platen. På den måten kan man skifte pose ofte uten å fjerne platen. Platen kan bli sittende i 3–7 dager.

Begrepet "plate" brukes også om et beskyttende lag (normalt hydrokolloid) som brukes som hudplate ved ved stomibehandling.