Fumio

Kolostomi siden 2009
Land: Japan
Yrke: avdelingssjef, IT-avdeling
Fritid: miniatyrgolf

Jeg kjøpte en bok om stomipleie

I mars 2009 fikk jeg diagnosen rektalkreft, og legen fortalte meg at jeg skulle få stomi. Han fortalte meg litt om hvordan det var å ha stomi, og jeg ble henvist til en sår-, stomi- og kontinenssykepleier som lærte meg enda mer. Sykepleieren gav meg noen hefter om stomipleie. Før operasjonen kjøpte jeg også en bok om stomipleie, for å være forberedt når jeg våknet opp etter operasjonen.

Jeg arbeider som avdelingssjef i en stor IT-avdeling ved et nasjonalt universitet. Før operasjonen fortsatte jeg å gjøre undersøkelser ved å danne nettverk på universitetet. Jeg fortalte noen av kollegene om situasjonen, men jeg ville ikke at alle skulle vite det. Jeg er gift og har to døtre. Min kone var bekymret, ikke fordi jeg skulle få stomi, men på grunn av kreften.

Fordi jeg var så godt forberedt, kom det ikke som et sjokk

To uker etter at jeg hadde fått diagnosen, ble jeg stomioperert. Heldigvis ble svulsten fjernet i en tidlig fase, så jeg trengte ikke behandling etterpå. Sykepleierne lærte meg å skifte posen rett etter operasjonen. Fordi jeg var så godt forberedt, kom det ikke som et sjokk for meg å se stomien eller å ta på den. Siden jeg visste at stomien var permanent, ble også jeg også motivert til å lære rutinene i stomipleien så snart som mulig. Jeg er takknemlig for å ha stomi, fordi jeg innser at jeg ikke hadde vært i live uten den.

Min kone og døtrene mine ville gjerne vite hva jeg gjennomgikk og få en bedre forståelse av hvordan man håndterer en stomi, så derfor så de på mens en sykepleier skiftet posen min rett etter operasjonen. Det var den eneste gangen jeg lot dem se stomien min. Etter å ha fått vite at jeg ikke ville bli utskrevet fra sykehuset før jeg var i stand til å skifte posen selv, lærte jeg å ordne alt på egen hånd. Etter at jeg ble utskrevet, møtte jeg sår-, stomi- og kontinenssykepleieren én gang i måneden de første månedene. Nå besøker jeg stomiklinikken bare hver tredje måned og har regelmessig time hos legen min. Derfor er jeg trygg på at jeg er frisk nå.

Jeg har tilpasset meg hverdagen med stomi

Hjemme hos oss er det min kone som lager maten, og hun passer på at vi ikke spiser noe som kan irritere magen min. Vi har alltid spist mye fisk, og det gjør vi fortsatt. Vi besøker fiskemarkedet sammen flere ganger i uken, og det liker jeg godt. Før spilte jeg golf, men nå blir det for det meste minigolf, som jeg kan gjøre sammen med min kone. Vi nyter denne tiden sammen. Jeg har alltid likt idrett, men nå er jeg mer tilskuer enn aktiv deltaker.

Jeg er i live på grunn av stomien. Det er ikke noe stort problem. Mitt råd til andre som gjennomgår det samme, er å se lyst på livet. Lev livet som du vil, og sørg for at du får mest mulig ut av det.